Stein Mortensholm

Hvordan kan det ha seg at noen av oss fortsatt er klimaoptimister? Det norske tempoet på klimaomstillingen er alt for tregt, med kun 4,6 prosent nedgang i utslippene fra 1990-nivået.

Den globale opphetingen går stadig raskere. 2023 ble det varmeste året noensinne og konsekvensene, som ekstremvær, er noe vi bare må venne oss til.

Midt oppe i all motgangen og dysterheten står EU fram som et fyrtårn i arbeidet med å skape et bærekraftig samfunn hvor vi oppnår klimanøytraliteten planeten trenger. Så langt har unionens medlemsland kuttet 32,5 prosent av klimagassutslippene målt mot 1990-nivå.

I dag slipper EUs klimaråd – The European Scientific Advisory Board on Climate Change – en rapport hvor de gir anbefalinger til EU om hvordan de kan nå sitt svært ambisiøse mål om 55 prosent kutt innen 2030 og 90-95 prosent kutt innen 2040.

Politikk må innføres raskt og all politikk må tilpasses klimaforpliktelser

Rådet påpeker at farten på utslippskuttene må mer enn dobles mot tempoet man har holdt i perioden 2005-2022 om man skal holde den selvpåførte tidsfristen. For å komme dit må medlemslandene helt og fullt implementere “Fit for 55”-pakken, konkludere alle pågående prosesser knyttet til regelendringer utløst av European Green Deal og fase ut subsidier til fossile drivstoff, er hovedanbefalingene. Kort sagt, medlemslandene må vise en besluttsomhet i sin gjennomføring av klimaplanene.

Rådet viser også til at det ikke er sammenheng mellom klimaforpliktelser og politikk på nasjonalt og EU-nivå. Alle disse gapene må tettes slik at all politikk tilrettelegges for å innfri klimaforpliktelsene. Ved siden av å anbefale oppdateringer av en rekke regelverk i EU, peker klimarådet på landbruk og skogbruk som to områder hvor klimambisjonene ikke reflekteres i politikken. Økonomiske insentiver til at bøndene kan omstille gårdene sine og at avskoging må få en pris hvor klimaeffekten reflekteres er to tiltak som vil kunne avbøte dette.

Klimaomstillingen må ha omfordelingstiltak

Gjennom energikrisen ble vi eksponert for en risiko ihvertfall jeg ikke hadde sett diskutert mye i norsk media – at klimaomstillingen vil koste mye for norske forbrukere. Her i Norge er vi priviligerte som har en strømstøtteordning, men det vil komme større utgifter knyttet til for eksempel energioppgradering av hjemmene våre når vi skal delta i den felles dugnaden om å få ned etterspørselen etter energi.

16 prosent av energiforbruket i bygg skal ned innen 2030, er målet i EUs direktiv. Innen 2050 skal alle bygg kvalifisere til energimerke A. I EU vil et sosialt klimafond stille midler tilgjengelig for at de med svakest økonomi også kan ha mulighet til å etterleve slike krav. Hvordan løser vi det i Norge? Vi har allerede Enova, som støtter energitiltak i husstandene, og der diskuteres det helt sikkert allerede hvordan man vil kunne gjennomføre et eventuelt oppdrag fra Stortinget om å støtte norske husstander i en slik etterlevelse.

Avliver myte om økonomisk vekst

Rapporten fra EUs klimaråd er på hele 358 sider. Om du vil spole fram til konklusjonen bør du lese professor Edgar Hertwich sin kronikk i Dagens Næringsliv. Han avliver to myter: At klimaomstilling er for dyrt, og at vi må krympe økonomien for å få ned utslippene.

EUs økonomi har vokst de siste årene tross at farten på utslippskuttene øker. Global Carbon Project anslo sist desember at EU kom til å nå en utslippsreduksjon på hele 7,4 prosent i 2023 alene. Hovedårsakene er at forbruket av kull og naturgass har blitt drevet ned, delvis fordi utbyggingen av fornybar energi erstatter noe av behovet, og at etterspørselen sank på grunn av de høye prisene kombinert med inflasjonseffekter.

Bevisene taler for seg: Offensiv klimapolitikk virker. Særlig når du legger den til grunn for all annen politikk. Vi har råd til å sørge for at husstandene ikke sitter igjen med så høye kostnader at klimaomstillingen stopper opp der. Tvert imot kan vi bruke omstillingen til en omfordeling der vi kan få bukt med energifattigdom og dermed nå målet også EU har, at vi får en rettferdig omstilling.

Kilder

• Towards EU climate neutrality: progress, policy gaps and opportunities. The European Scientific Advisory Board on Climate Change. 18. januar 2024.
• Mulig å nå klimamålene med EUs grønne giv. Edgar Hertwich i Dagens Næringsliv, 18, januar 2024.
• Global Carbon Budget 2023. Global Carbon Budget 5. desember 2023. Direktelenke til nøkkelbudskap her.
• Nå kommer EU-krav til energioppgradering av boliger. NTB/Dagens Næringsliv 16. januar 2023.
• 2023 confirmed as hottest year on record. BBC, 9. januar 2024.
• Miljøstatus. Norske utslipp og opptak av klimagasser. Miljødirektoratet 18. januar 2024.
• Venter kraftig økning i vannskader. E24, 30. desember 2023.
• Energifattigdom. Store norske leksikon, 18. januar 2024.