Stein Mortensholm

Igjen leverer norske forskningsmiljøer godt over målet på å konkurrere seg til midler i EUs forskningsprogram. Mer enn 10,6 milliarder kroner er hentet inn så langt i Horisont Europa og returandelen, et mål på hvor stor del av totalbudsjettet som norske aktører henter inn, er på 3,23% der målet til regjeringen er på 2,8%.

SINTEF Industri har blitt tildelt hele 73 nye prosjekter i rammeprogrammet Horisont Europa, som varer ut 2027. Det skjer på grunnlag av langsiktig og systematisk arbeid med å bygge opp internasjonalt fremragende forskningsmiljøer og laboratorier, godt posisjoneringsarbeid og at vi har dedikerte folk som leverer så godt at de blir spurt om å delta i nye og større samarbeid.

Kan skape større verdier her hjemme
Et viktig poeng for politikere som jobber med å formulere fremtidsrettet politkk om næring, klima, miljø, samferdsel, helse, sikkerhet, en innovativ offentlig sektor og mange andre fellesoppgaver som vi nå står overfor er å se godt etter i forskningssystemet vårt om det finnes nok midler å konkurrere om her hjemme til at norsk næringsliv og offentlig sektor kan benytte seg av kunnskapen som særlig instituttsektoren utvikler ved hjelp av europeiske virkemidler.

Om denne kunnskapen skal videreutvikles i norske virksomheter må det skje gjennom egne prosjekter her hjemme. Vi i SINTEF erfarer at det er stor vilje i næringslivet til å gjøre nettopp dette, men suksessraten for søknader om støtte til slike prosjekter blir veldig lav fordi det ikke er ressurser nok til å finansiere ordninger som Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN).

Gap mellom hva vi kan – og hva vi får anledning til å omsette til norsk konkurransekraft

Eksempel: Innenfor hydrogen har SINTEF Industri vært koordinator for eller partner i mer enn 35 ulike prosjekter som går helt fra konseptstadiet i lab og opp til stor industriell skala, enten det gjelder elektrolysørteknologi eller å produsere kjøretøy og fyllestasjoner for tungtransport.

I dag finnes det et gap mellom hva norske forskningsmiljøer kan, og hvor mye av denne kunnskapen som omsettes til nytte i Norge. Derfor advarte forskningsleder Kyrre Sundseth i denne kronikken i Dagens Næringsliv om at dagens politikk først og fremst gir konkurransekraft til virksomheter utenfor Norge.

Hydrogen er et godt virkemiddel for å lykkes med klimaomstillingen av industri og transport i Norge. Vi har alle forutsetninger for å lykkes med det, om vi skalerer innsatsen etter behovet.

Her er et eksempel på innsatsen transportsektoren sammen med EU legger ned i omstilling til klimanøytral transport. De største aktørene på tungtransport skal produsere til sammen 150 hydrogendrevne lastebiler og SINTEF har fått oppdraget med å koordinere prosjektet.

Statistikken over norsk tilslag i Horisont Europa så langt viser at norske forskningsmiljøer er i europatoppen innen forskning og innovasjon.

Kapasiteten og kompetansen vi trenger for å omstille oss her hjemme er der. Så må vi finne ut hvor høye ambisjoner vi skal ha for den omstillingen. Jeg ville gått inn i den diskusjonen som optimist om jeg var politiker.

Om regjering og storting trenger mer grunnlag for optimisme på vegne av forskningsdrevet innovasjon så kan de jo lese evalueringen av forrige rammeprogram, Horisont 2020, som også ble offentliggjort denne uken. Blant funnene er at en euro investert gir fem euro i samfunnseffekt innen 2040. Vi har jo noen kroner å investere, vi…?

Både vår nye forsknings- og høyere utdanningsminister, Oddmund Løkensgård Hoel og næringsminister Jan Christian Vestre, som sammen jubler over de gode resultatene så langt, fikk gode argumenter å ta med seg inn i neste budsjettkonferanse i dag.

Vi kan feire en imponerende løypemelding i dag. Men kaken sparer vi til vi har skapt alle samfunnseffektene vi har satt oss som mål ved å delta – og vinne – på de internasjonale konkurransearenaene.

En av de er å bidra til at Norge kan bli en teknologileder i fremtidens verdikjeder, som har en bærekraftig økonomi også i et klimanøytralt samfunn. Jeg gleder meg til reisen – og til kaken!