EUs nye regelverk for bærekraftig forbruk har trådt i kraft. Dette regelverket gjør det enklere å reparere defekte produkter og oppmuntrer forbrukerne til å reparere i stedet for å erstatte dem.
Direktivet gir forbrukerne fordeler ved å spare kostnader på nye produkter, samtidig som det reduserer avfall, ressursbruk og klimagassutslipp.
Produsenter av visse produkter, som kjøleskap og smarttelefoner, må nå tilby rimelige og raske reparasjonstjenester. De nye reglene styrker det europeiske reparasjonsmarkedet ved å kreve at produsentene tilbyr reservedeler til en rimelig pris og forbyr praksis som hindrer reparasjon.
En europeisk reparasjonsplattform vil gjøre det enklere for forbrukerne å finne reparatører. I tillegg gir direktivet forbrukerne rett til å forlenge sin lovbestemte garanti med ett år hvis de velger å reparere sitt defekte produkt i stedet for å få det erstattet.
Slike regler vil også kunne skape store verdier i Norge.
Ombruk er helt avgjørende for Norges tilgang på råvarer
Vi trenger bedre utnyttelse av våre ikke-fornybare ressurser om vi skal skape industrielle eventyr av f.eks. havvind og batterier for Norge. En sirkulær omstilling av norsk økonomi må til for å forsyne den grønne omstillingen vi må gjennom. En satsning på sirkulær økonomi vil gi oss sikrere materialtilgang, nye arbeidsplasser, økt verdiskaping og bidra til å redusere klimautslippene. Det gir også norske forbrukere og vår eksport bedre produkter med lengre levetid.
En studie SINTEF har gjort for Enova viser f.eks. at etterspørselen etter materialer som det sjeldne jordartsmineralet dysprosium – råstoff for magneter i vindturbiner og elbilmotorer – i 2040 vil være nær det dobbelte av dagens årlige forsyning. I dag mangler vi gode nok metoder for gjenvinning av dysprosium og andre kritiske råmaterialer det blir nødvendig å bruke om igjen.
SINTEF mener at en sirkulær økonomi blir førende for måten framtidens industri og næringsliv drives på og bistår både privat og offentlig sektor i Norge med helhetlig forskningskompetanse på sirkulærøkonomi, fra strategi og forretningsmodeller, miljø- og økonomiske analyser, til spesifikke teknologiske løsninger for å redusere ressursbruk og sikre bærekraftige løsninger, som å finne alternative materialer til de vi har begrenset tilgang på.
Sirkulær økonomi vil skape mange jobber i Norge, spesielt for deg med fagbrev
Gjennom våre studier har vi blant annet funnet at om nye bygg bruker 20 prosent gjenbruksmaterialer, kan det skape 4900 nye jobber i Norge og 6,3 milliarder kroner i ekstra verdiskaping.
Hvis vi dobler levetiden på personlig elektronikk, kan det skape cirka 12 000 ekstra arbeidsplasser i Norge innen reparasjon og nye forretningsmodeller som leasing. De tre bransjene møbler, tekstiler og elektronikk sammen kan gi Norge 20 000 ekstra arbeidsplasser, tilsvarende cirka 15 milliarder kroner i verdiskaping (2019-tall).
Rapporten “Studie av potensialet for verdiskaping og sysselsetting av sirkulærøkonomiske tiltak – Utvalgte tiltak og case,” som er skrevet på oppdrag fra Virke, LO, Avfall Norge og KLD, går i dybden på hvordan den sirkulærøkonomiske omstillingen kan bidra til verdiskaping og arbeidsplasser her hjemme. Samlet finnes det et potensial for 40 000 nye jobber i norsk økonomi innen 2030 fra denne omstillingen. Dette inkluderer jobber i sektorer som resirkulering, gjenbruk, reparasjon, og andre sirkulærøkonomiske aktiviteter.
En overgang til sirkulær økonomi skaper flere arbeidsplasser enn den fjerner og majoriteten må ha fagbrev. De nye arbeidsplassene vil fordeles omtrent slik: ~60% i ulike tjenesteytende næringer slik som reparasjon, ~25% i varehandel inklusiv transport/logistikk og ~10% i IKT og finans. Jobbene vil trenge denne utdanningsbakgrunnen: ~65-70% fagutdanning, ~20-25% høyere utdanning, lavere grad og ~10% vil trenge en høyere grad fra høyere utdanning.
Råd til politikere om innføring av sirkulær økonomi i Norge
Her er noen råd basert på SINTEFs forskning på feltet. Inviter oss gjerne til dialog om hvordan dette saksfeltet bør utvikles fremover også i Norge.
- Strengere krav til avfallssortering og økt samarbeid i verdikjeden for å gjøre det enklere å gjenvinne produkter.
- Forbedret produksjonsplanlegging og beslutningsstøtte i forsyningskjeden.
- Langsiktige offentlige og private FoU-investeringer i nye innovasjoner som legger til rette for sirkulærøkonomien.
- Skattereform som forlenger den økonomiske levetiden til kapitalvarer og straffer bruk av nye materialer og ikke-fornybar energi i stedet for arbeidskraft.
- Vektlegging av forbrukeropplæring og endring av forbrukeres holdninger til avfallsreduksjon.
- Stimulering av markedene for sekundærmaterialer og -produkter
- Digitalisering for forbedret logistikk, sporing, integrert informasjon om materialer og plattformer for deling av data, og bedre utnyttelse av sidestrømmer og biprodukter.
For å løse disse utfordringene må vi belønne ressurseffektivitet og endre hvordan vi bruker avgifter. Ved å lukke materialsløyfene og hindre tap av ressurser, kan det lokale CO2-utslippet øke fordi flere karbonintensive prosesser samles på ett sted. Dette skaper kortreiste kretsløp i tråd med sirkulær økonomi, men resulterer i økte CO2-avgifter, selv om det globale CO2-utslippet reduseres.
SINTEF foreslår å utvikle planer og måleverktøy for hver bransje. Ikke alle bransjer har fordelen av et Prosess21-arbeid (som den norske prosessindustrien har) å bygge videre på. En generell prosentandel for hvor sirkulær hele norsk økonomi er, vil være upresis og lite motiverende.
Å fokusere på enkeltbransjer har vist seg å være både mobiliserende og redusere tiden fra behov identifiseres til man får ivertsatt tiltak betydelig.
Mer lesestoff
Du kan lese mer om SINTEFs forskning på sirkulær økonomi her.
Les gjerne 10 prinsipper for et mer sirkulært næringsliv også. De er utviklet av SINTEF, Skift – Næringslivets klimaledere, WWF og Deloitte og kan være nyttig som en veileder.
Lyst til å delta i samtalen om sirkulær økonomi? En versjon av dette innlegget er også publisert på LinkedIn.
Stein Mortensholm 
Leave a comment