Stein Mortensholm

Min analyse er at måten vi snakker om behovet for klimaomstilling har bevegd seg gjennom tre modningsfaser.

Først var det en slags dommedagsprofeti-virksomhet, som fokuserte på konsekvensene ved å ikke ta nok handling.

Så kom den positive omtalen av mulighetene en grønn omstilling vil gi, i form av nye jobber, et mer robust og rettferdig samfunn innenfor naturens tålegrenser og med teknologiske og økonomiske gevinster.

Denne optimismen fikk en virkelighetskontakt med energikrisen i 2022, da husstandene fikk regningen for at energisystemet ble rammet av Russlands angrepskrig og en inflasjon som løp løpsk. Dette var året jeg ble kjent med begrepet energifattigdom, som vi allerede før Ukrainakrigen hadde som voksende utfordring her hjemme også.

En viktig leksjon fra energikrisen i 2022 er at grønn omstilling må være inkluderende. Husholdningene må ha en oppside, ikke bare krav om dugnad samtidig som at prisen løper avgårde på det forbruket du tar deg råd til. EUs mål en “a just transition” er betingelsen som mål oppfylles for å lykkes med å mobilisere befolkningene i større grad til å prioritere klimaomstilling.

Omstillingen er en demokratisk dugnad. Dette mangler vi gode verktøy for i dag. Vi har ikke lykkes med å bevege samtalen om omstilling videre til den neste fasen, hvor optimismen for en grønn omstilling også tar stilling til hvordan alle skal inkluderes på en realistisk måte.

Tirsdag 18. november presenterer vi noen ideer til løsninger i Dokkhuset i Trondheim. Fremragende musikk bys det også på.

Du er invitert til å ta del i samtalen. Håper vi sees der!

Les mer på LinkedIn.